Jeg er så heldig (?) å ha en koloni geithams hundre meter fra hagen min, - i et lite skogholt av eldre asketrær. Herfra har de opprettet en luftbro med forsyninger til larvene, - fra bolet og til et av plommetrærne i hagen. Lange som fyrstikker er de synlige på god avstand når de kommer flyvende, også surringen er lett kjennbar. Å stå i stigen i toppen på plommetreet kan være ganske spennende. Mot meg virker de nesten godmodige, bare andre insekter dyttes resolutt unna. Betalingen for plommebitene de stikker av med mottar jeg i form av at de holder den lille og iltre vanlige vepsen unna, den er bytte for geithamsen. Men, - skulle den først finne på å stikke er det fryktelig smertefullt, den har en stor dose gift i bakkroppen.