I Papperhavn kan det være stille... altfor stille. Kun en pensjonist som er ute med sin firbente venn eller kanskje du også hører lydene fra en som flikker litt på båten eller ordner med teiner og annet utstyr. Så det er sjelden noe særlig annet å finne på bortsett fra noen obligatoriske bilder av bua på skjæret som antagelig er Hvalers´s mest fotograferte bu. Så... på grunn av et for meg sjeldent anfall av bedagelig ro og noen lange minutter på krakken, i fint påskevær, hører jeg en svak brumming av motorlyd som nærmer seg. Fiskebåt på vei inn.... akkurat det jeg savnet denne fredags ettermiddagen. Og jammen har den retning rett imot fotografen... og svinger seg elegant forbi holmen og mine føtter som står trygt plassert ytterst på bryggekanten. Dette var mere enn jeg forventet, for egentlig skulle min rastløshet ha jaget meg videre til andre steder.... for lengst. Så... når skal jeg begynne å roe meg litt ned og heller vente i solveggen på at noe interessant skal dukke opp. Jeg tenker at jeg kanskje ikke er den eneste som trenger litt mere ro i kroppen... eller hur?