I stedenfor å ta normal vei til vår overnattingsplass i San Quirico, bestemte vi oss til å ta turen over et høydedrag som var beskrevet som en tur med flotte utsiktspunkter.
Det begynte ganske sivilisert med asfaltert vei. Etterhvert ble det brattere og og brattere. Asfalt skiftet til trang og svingede grusvei med hull etter hull og hekker eller steingjerder så trangt at det såvidt var plass til den brede bobilen.
Jeg pustet lettet ut da vi nådde toppen av høydedraget hvor vi ble møtt av denne bølingen.