Ser ut som han har valgt den smale (og tornefulle) veien ja. Tidsriktig bilde, AS?

Et fint illustrasjonsbilde også i større sammenhenger og en nyttig påminning om hva ''negativt rom'' betyr i komposisjoner.

Dette likte jeg, får meg til å stille masse spørsmål. God komposisjon, skarphet, litt bevegelse i venstre fot og fint lys. Godt jobbet :-)

Et bilde sier mer en tusend ord' eller et bilde sier mer en 10 m diskusjonstråd :)
Etterhvert er det kanskje spørsmål på hvilken side av streken skal man stille opp. Å 'gå' videre på veien er i hvertfall viktig.
Teknisk kritikk kan jeg ikke bidrar med på dine bilder men jeg syns at dette bilde ville passe i mange sammenheng fordi det er så konsekvent i hva den viser.
BR: Et spørsmål. Heter det virkelig 'negativ' rom og ikke tom rom?

Carsten, det heter Tom rom ;o)..
Utrolig hvor lite et bilde trenger av innhold og allikevel være fullt av historie og innhold. Det beviser du her.
mvh Tom T

M+. Litt trekk for kompsisjon, som jeg ville ha hevet litt. Litt for tomt på bånn.

....og som alltid når jeg ser på mange av dine bilder, sier jeg til meg sjøl: Søren, så enkelt! Hvorfor kan jeg aldri tenke ut et slikt bilde?
Tenkte slik nå óg, jeg.

Liker godt bildet, liker godt det store tomrommet. Ja,veien videre...... Synes mannen har besluttsomme skritt, jeg. Føttene har god kontakt med veien.
Likte godt at den gule stripen er her.

Godt formidlet både i overført betydning og bokstavelig.

Hilsen
Marit

BPB; han er på veg ut av ''rommet'' .. på veg videre.

Et fortellende bilde.
Easy does it. That's it!
John :-)

Likte bildet veldig godt. Tenker at dette kunne jeg tenkt meg å ha på veggen... Tenker og som andre: hvorfor tenker ikke jeg på slike idéer ?

dette bildet var både fint og kult!
komposisjonen og fargene.
enkelt.

Oda:)

Enkelt og greit. Artig sak med den høyrefoten som ser ut til å være litt usikker på om han skal bevege seg over til den andre siden av streken! Kunne kanskje tenkt meg litt mere i bredden på begge sider hva utsnitt gjelder + litt mer kontrast, men det fungerer som det er og.

Ja, det er nærliggende å leke med ordspill om denne streken. ''Vi skal ikke gå over streken, skal vi vel''

:)

Lekkert. Akkurat passe bevegelse. ''Flekken'' i bakken til høyre for føttene skaper litt dynamikk i kompen sammen med det negative rommet.

Et enkelt bilde med en historie. Liker slikt. Bra!.

Jeg tror at man ut fra et slikt bilde kan trekke alt mulig. Det er for enkelt. Komposisjonen svikter også, fordi det er helt tomt og flatt i 3/4 av bildet. Jeg tenker at man også kunne fortalt dette med å forlate ''rommet'' på en bedre måte som ikke lar komposisjon/estetisk verdi lide pga. dette. Litt mer konkretisering hadde hjulpet, ellers blir det like intetsigende som (mesteparten av) moderne kunst.

Du avslører en generell holdning til moderne kunst som jeg ikke sluker rått, Erlend. Spesielt når jeg ser på bildene dine. Når det gjelder bruken av bildeflaten og det negative rom, kan jeg forstå at det finnes ulike syn - som speiler underbevissthetens erfaringsbakgrunn. Poenget er at bilder forteller ulike historier alt etter hvordan man plasserer elementene i flaten.

Du har rett i at jeg kunne plassert elementene på en mer harmonisk og estetisk måte. Men det ønsket jeg ikke denne gangen. Misforstå meg rett. Innspillet ditt er verdifullt og svaret mitt er ikke absolutt.

-Kanskje på tide å bytte side..
-På grensen..
-Jeg skal holde min sti ren, så får du..
-Bak den glade vandrer ..kommer det en ..fotograf, eller han går og synger:
-Nå skal vi skilles, Johanne..

(fritt valg)

Nok et bra illustrasjonsbilde til debattene på dotten - med rom for mange tolkninger. Den gule stripen er lite framtredende men veldig viktig for min tolkning av bildet. Føler derfor ikke at det negative rommet blir for stort her.. selv om jeg vet at du liker å strekke litt i tingene.

..og så en kosekommentar:
Jeg ønsker deg forøvrig lykke til med forslaget om å dele dotten (huff for et uttrykk) til beste for alle parter.

:)

Arne: Min holdning til moderne kunst er svært dårlig. I mine egne bilder prøver jeg å etterligne en eldre stil, men jeg er selvsagt ikke upåvirket eller uinpirert av dagens måte å tenke bilder på. Dessuten bruker jeg moderne hjelpemidler - kamera og pc. Prøver å lage bilder som stemmer på alle plan, alt fra tematisk til estetisk. Men dette bildet blir vi nok ikke enig om :)

Skulle nok helst skrevet ''mitt forhold'', ikke ''min holdning'' ;)

AS. Ja, jeg skjønner det, symbolikken er tydelig og effektiv, men foretrekker fremdeles et litt annet utsnitt. Merk at jeg bruker ordet LITT.

Nesten utvisket gul linje gjør bildet her:
Det er ingen klar linje å følge, den var der et øyeblikk, men forsvinner igjen.
Ditt spørsmål i underteksten er egentlig i kontrast til dette: Linjen var der, men videre er den ikke der/er nesten usynlig. Du gir heller ikke alternativer i form av linjer som deler seg. Det er ingen linje å følge.
Om det var dette du ønsket å formidle, funket bildet bra.
Odd Tore

nice!

Arild; hehe, klart dotten må være delt :-) Det er den eneste fruktbare (for)løsning.

Erlend; både forhold og holdninger er 'gode greier'. Skjønner hva du mener :) Håper vi kan ta diskusjonen en gang.

Odd Tore; blink!

Takk for alle flotte innspill!

:)

Hvis gul stripe betyr det samme som her så går han vel midt i veien (''den gyldne middelvei''?).
Fint som illustrasjon. Plasseringen i bildeflaten skaper spenning og gjør at det blir mer enn et bilde av et par bein. Sånn sett ok på de premissene. Men det beveger meg ikke i samme grad som mye annet du lager. Kanskje litt for enkelt?
Ø.

Min første reaksjon på bildet er at det er et trist/sørgmodig bilde. Personen/beina går ut av bildet – forlater en verden med utydelige, uklare, omtrentlige regler/rettesnorer (den gule stripen) og over til ingenting - noe som er tomt (ingen gul stripe/veldig lys asfalt).

Vanligvis opplever jeg bilder hvor handlingen (det jeg'' ser'') ligger utenfor billedrammen som positive, optimistiske eller som et løfte om noe nytt, annerledes, ukjent, spennede eller bedre, men ikke dette. Vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det har noe å gjøre med at beina er så mørke (og kanskje gamle og slitne) og at asfalten er så lys (jeg ”ser” for meg at den forsvinner helt/går i oppløsning, blir til ingenting uten å bli erstattet av noe annet, utenfor bildet). Egentlig burde jeg opplevd den slitte gule streken som noe positivt (slitt – ikke strengt forbud/påbud – rom for tolkning av regler/tilpassing til forholdene), men jeg gjør ikke det (stadig uten helt å vite hvorfor, men det må vel være noe med de mørke beina det også).

På meg virker bildet sterkt. Skikkelig humøromslag her nå. Var jeg skuespiller, som skulle gråte på kommando, ville jeg hatt dette bildet med i ''verktøykassen'' min sammen med noe sørgmodig musikk og tåreampuller.

Så leser jeg billedtittel, tekst og andre kommentarer her, og prøver å se bildet som et optimistisk bilde. Men nei, jeg klarer det ikke. Det ser bare trist og leit ut. Jeg får håpe veien videre for Dotten (og brukerne) ikke blir som min opplevelse av bildet ditt. :-)

Takk for nye, fine innspill fra dere to.

Caroline: jeg blir veldig glad for slike ''høyttenkende og fabulerende'' kommentarer. Men det vet du kanskje, tror jeg :-) Det var ikke meningen å bringe deg i dårlig humør. Men alle bilder skal heller ikke være lette, glade og ''positive''. Jeg håper også at veien videre går i riktig retning. Sikker er jeg neimen ikke..

Rettelse; jeg er berettiget optimist etter Davids innlegg kl 13:59 :-)

Gode bilder, for meg, er slike som setter meg i et humør. Hvilket humør er et fett. :-) Bare pøs på med (for meg) depressive bilder du. Får jeg 'overload' og aner fare for langvarig dårlig humør, vet jeg om en karpemunn og tre skilpaddebabyer (siste nr av Aperture), som trolig er mer effektive enn både lovlige og ulovlige ''lykkepiller''. Og gidder jeg ikke finne bladet, er det mer enn nok av ''humørpåvirkere'' i billedlisten din. :-)

Og, ja - 13.59-innlegget var riktig oppløftende. :-)

Yes! De duse fargene på veien i kontrast til de mørke bena gjør bildet veldig spesielt. Ville beskjært bort hele glippen mellom bena. Et bilde som setter i gang tanker.

Detter forteller så mye, bare fantasien setter våre grenser, bra!

Du har rett, Ketil! Fantasien er nøkkelen til et bedre liv. Og du, Merethe - er jammen særere enn meg. Og takk for det!

:)

Det jeg liker godt ved dine bilder er at de får meg til å tenke og undres.
Her hvordan går livet og veien videre.... trenger ikke nødvendigvis være slik, men kan tolke både optimistisme og pessimisme i dette.
Enkelt, tja.... ikke nødvendigvis, selv om det er oppbygd av få elementer.
Et bilde til å fabulere over.

mvh Hans-E

Neida, fyren går med lystige, taktfaste skritt på riktig side av linjen, han!
I full fart (det ser en jo tydelig på den venstre hælen) mot det forjettede land.
Med solnedgangen i ryggen :-)

Men jeg kan sverge på at det så helt anderledes ut i går.
Omtrent som Caroline beskrev så fint; usikker, vemodig og trist over noe han forlot.

Du har gjordt noen grep her du, Arne! Forandret bildet...
Og med upåklagelig effekt, - dette er mye bedre enn bildet jeg så i går! :-D

- Line :-)

Hei

Likte kompen her. Som nevnt tidligere passer tekst og bilde godt sammen, og åpner for flere mulige fortolkninger.

På min skjerm er imidlertid gulfargen på streken nesten helt hvit. Om dette ikke er grunnet min skjerm, skulle jeg likt å ha litt mer farge på det som er igjen av streken, nettop for å skape en kontrast, føre mere klare elementer i kompen, samt tydeliggjøre enda mer teksten.

Mvh

PMN:-)

For min del befinner spenningen i dette bildet seg utenfor bilderamma.
Begrunner det med at personen er på vei ut av ''rommet''.
Bildet er nermest minimalistisk i form, derfor skaper de en lengsel
etter å finne ut hva som befinner seg rundt bilderamma.

mvh Asbjørn

Takk for nye, fine innspill og assosiasjoner.

Gulfargen er svært tydelig på min skjerm, Peter. Jeg mener at skjermen min er bra kalibrert. Dersom andre ser mer hvitt en gult, håper jeg dere sier i fra.

:)

Hvor er denne mannen på vei - og hva er det han forlater? Noe tristhet og kanskje litt håp - var det som slo ned i meg i dette bildet. Dette seier noe og formidler mye følelser. Rart... sjelden jeg ser bilder som har så sterk følelsesmessig kraft som dette.

Nå kommer jeg til å se dette bildet helt til jeg sovner....

~~hilde~~

'Følelsesmessig kraft''.. det var flotte ord, Hilde. (Fordi det er hva bilders uttrykk handler om for meg). Hjertelig! :-)

Jeg liker bildet godt Arne ....men greier ikke helt å hente frem de dype betrakningene, tolkningene og analysene -

Bildet er meget visuelt, og komposisjoen er absolutt i ''kjent stil'', orginal, og igjen et bevis på at du har masse kreativitet og bruker sansene godt, ...og ikke minst at du har ''sansen'' :))

Og du, ... stripa er gul.

Bjørn ;¤

Takk for fint innspill, Bjørn!

Jeg trår på sett og vis på min egen strek ved å tilføre bilde tekst og handling. Stort sett bør et bilde få leve sitt eget liv. Ulike betraktere kan ha ulike assosiasjoner og referanser. Slik sett frarøver jeg betrakterene deres egen histore.

Noen ganger ønsker jeg imidlertid å fortelle noe mer. Da tillater jeg meg å lede betrakteren inn i mitt budskap. I dette tilfelle dottens framtid, som jeg selvsagt er opptatt av. Da jeg er et engasjert menneske, klarer jeg ikke å dy meg av og til. (Og det er snabla godt, bare prøv! :)

Det slår meg hvor mange ''svevende'' tolkninger som springer ut av dette bildet.
Jeg ser: en mørk man med vakre ben og et illustrerende fotisett som går velplassert oppe i venstre hjørne.
Bildet er delt av den gule linjen, som mannen åpenbart følger fremover.
Bildeformatet som er valgt er kvadratisk, noe som jeg opfatter at bildet blir noe kjedelig i komposisjonen og mangler et ''spenn'' det kanskje kunne trengt.
Det er klart man kan gi seg asosiasjonene i vold her-slik det er gjort i mange kommentarer over, men til det synes jeg bildet i seg selv blir for enkelt og uspennende til at jeg får frem den ''gode følelsen''.
Det blir for meg; for riktig, for velkomponert, og for åpenbart.

Som en illustrasjon synes jeg bildet immidlertid fungerer meget godt som en del av en historie.

Hei Arne,

Jeg har vært innom og tittet på dette bildet mange ganger. I dag tok jeg meg tid til å lese de andre kommentarene, og ser at du har lagt det inn som en illustrasjon i forbindelse med en engasjert diskusjon om dottens fremtid.

Da faller brikkene litt på plass. Jeg klarte først ikke å finne noen dypere mening med bildet. Som et illustrerende apropos derimot, har det en funksjon.

Angående det kvadratiske formatet: Dette er en fiks, litt asketisk komposisjon. En komposisjon som også skurrer litt pga 'nesten, men ikke helt'-forholdet mellom flatene på høyre og venstre side av streken. Den visuelle uro som strekens utydelighet og flateforholdene tilfører bildet, er stimulerende når bildet står i den sammenheng det gjør, men på grensen til irriterende hvis bildet står for seg selv, uten tittel og undertekst.

Bildet står og faller på sin sin evne til å trigge forestillinger og skape assosiasjoner. Som det er her, er min konklusjon at bildet som illustrasjon fungerer godt, forutsatt at betrakteren har forståelse for sammenhengen det står i. Et alternativ til det nåværende formatet er en meget kraftig beskjæring på høyre side (nær streken nederst). Jeg har en følelse av at dette kunne styrke både streken (og dens utydelighet) og bildets iboende symbolikk. Rommet til høyre ville da bli enda mer ''negativt'', overlatt til vår forestilling. Kanskje ville dette også gjøre bildet mer robust, og mindre avhengig av en innholdsmessig sammenheng?

Hvilken linje skal vi følge? Jeg håper det ikke blir én, men mange. Og at de ikke er for rette og for tydelige (du har et godt poeng der). Mangfold og flertydelighet er et uvurderlig gode.

Jeg er blant dem som setter stor pris på ditt viktige engasjement på dotten, både billedmessig og som 'premissleverandør'. Stå - for all del - på!

- Kristoffer

Takk for to flotte og verdifulle innspill, Jon-Petter og Kristoffer! Det er vel unødvendig å fortelle at jeg setter pris på denne type (gjennomtenkte)kommentarer. Men jeg sier det likevel, siden det snart er helg :)

Dere påpeker begge det kjedelige, kvadratiske formatet. Jeg er ikke uenig. Jo mer jeg ser på bildet - og jo nærmere dottens hamskifte kommer - jo mer enig blir jeg. Bildet (utsnittet) ble laget - skreddersydd - til dottens vei videre. Siden dere peker på dette, vil jeg skissere bakgrunnen for presentasjonen.

Et kvadratisk format er i utgangspunktet statisk. Akkurat som dotten for en uke siden. Det var en stor ubalanse i kvaliteten på bilder og kommentarnivå. Den interessante delen var liten (venstre side), den uinteressante delen var stor (høyre side). Vi følte (ikke mobb, Caroline) at veien videre var uklar og frynsete. Personen - som representerer utviklingen - går på den smale siden, der utviklingen må skje (dersom det skal skje noe). Høyre side er fortsatt stor og tom og intetsigende og bidrar til et (gjesp) så kjedelig ''rom''.

Dersom bildet skal speile den siste utviklingen på dotten - bør bilde strammes opp - gjøres mer dynamisk (høydeformat) - og ”tomrommet” til høyre bør bli mindre. Helt i tråd med din anbefaling, Kristoffer.

Noe sånt! :-) er det helg nÅ?

Alvorlig ment - eller humor? Litt begge deler, antar jeg - ettersom det er
fredag. En omfangsrik brukerveiledning var det i alle fall. Ser fram til en ny bildeversjon ved hamskifte. ;-)

Ha en fin helg!

- Kristoffer

Fotografi er som fotball. Det viktigste av det uviktige. Det må aldri bli så alvorlig at vi ikke kan le. Men seriøst må det være.

:-)

Gratulerer med flott sluttplassering i Fotografi...
John :-)

Liker dette, et godt bilde, både tekst og komp. funker meget bra her!

Hei Arne, den der sammenligningen med fotball, -den likte jeg.
Foto er omtrent det mest trivielle -og det mest alvorlige i VERDEN.....
Vi må holde perspektivet i orden, -det er det som gjelder :-)

Hei!

Dette var godt sett!
Men så er du jo god på slike detaljer også da.
Får litt sånn ''villmann løs i byen'' fornemmelse:-)
Kjempe bilde!

Hilsen Siri:-)

Komposisjon her og innholdsmessig er fin men for meg mangler det noe følelsesmessig, litt for dokumentarisk fremstilling.

Mørk: bruk av negativrom og/eller minimalisme er knapt moderne kunst dog :)

Takk for det, John!

Og takk for alle nye innspill!

Ishi; Regner med at siste setning er til Mørks kommentar alene, og ikke til bildet. Jeg har selvsagt aldri antydet at dette er moderne kunst. Tema er interessant, men må diskuteres live. Litt utpå natten.

:)

det siste var til Mørk alene, derfor adressering ;)

>Tema er interessant, men må diskuteres live. Litt utpå natten.
Jepp, definitivt beste tiden og beste måten å diskutere slike ting :).

Ishi: Med sammenligningen med moderne kunst mente jeg måten man liksom skal trekke alt mulig ut av svært lite. Ikke komposisjonsmessig minimalisme. Men jeg kunne i grunn sagt det også. Minimalisme forbinder jeg med moderne ''kunst''. Maksimalisme forbinder jeg mer med klassisk ''kunst''. Selv om begge deler forekommer i begge leire... ;)

karen som går her virker julbent uten at det har noe med saken å gjøre :-). Savner vel egentlig litt luft mellom legg og fot, men det blir mest pirk. Godt eksempel på at det enkle ofte er det beste.

Bildet med tittel er med sin symbolikk et flott utgangspunkt for en dialog som ganske riktig kom. Jeg har prøvet å se på bildet uten å tenke på tittelen.

Det som fanger meg da er enkelheten og symbolikken - hvor den antydende stripen og fargebruken blir det som sitter mest. En beskjæring i overkant vil gjøre bildet utydelig tror jeg. Synes faktisk også det er riktig ''u''balanse i bildet - fordi det innholdsløse området til høyre på grunn av sin størrelse gir passe flatetyngde. Veivalget er vel også tydelig og benføringen likeså, denne karen har bestemt seg.

Takktakk!

(Thorfinn; Han er julbent fordi det er jul. Det enkle er ofte det beste :)

yepp, julbent og ikke hjulbent. Stor forskjell....:-)