Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_17614} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Vakker(t) helt nydelig og beskrivende uttrykk på jenta. Synes utsnittet var veldig fint.Selv ville jeg aldri turt å kutte slik. som sagt veldig bra!
mvh Hege
Jeanette L.
Egentlig har jeg lyst til å se hele serien, og deretter kanskje si noe om enkeltbildene.
Men man sier jo også det at hvis en serie skal være bra, må hvert bilde kunne stå alene også.
Jeg syns dette er veldig streit. Men så er det jo ingen som har sagt det skal vært noe annet, heller.
Noe særlig originalt er det heller ikke, et vakkert barneansikt har vi sett på denne måten mange ganger før.
Men som det har blitt sagt i kommentarer til dine andre bilder her '' Dette kunne like gjerne vært tatt på Grønland''...
Jeanette:-)
Oddleif P.
Jo, bra bilde av et uttrykksfullt ansikt, men den åpne billedflaten burde vært på motsatt side - dit blikket er rettet.
Lise B.
Syns det er sterkt, og tror ikke det er mange småbarn på Grønland som ser så skremte og traumatiserte ut. Vakkert? Nei. Utsnittet er dristig, men ikke effektmakeri.
JL: Hvis disse ansiktene og bildene finnes ''på Grønland'', et steinkast fra Akersgata, hvorfor ser vi dem aldri i avisene?
Carl Martin N.
Liker også uttrykket på jenta. Sårt og vakkert!
Lise B.
OP: Da hadde det blitt så streit at det ikke hadde vært til å holde ut! Det er den relativt spenstige komposisjonen som understreker innholdet i bildet.
Carl Martin N.
Enig med LB!
Stephen F.
Får ikke helt det store kicket av dette bildet.
Bildet forteller lite eller ingenting om ungen, og ungens hverdag.
Teknisk er bildet bra.
Jeanette L.
LB: Da tror jeg ikke du har vært på Grønland før. Det bor mange innvandrere der med utrolig vanskelige oppvekster bak seg. Ta deg en tur!
Hvorfor du ikke ser disse i avisene? Tja..Fordi ingen har fått den ideen før, kanskje?
Det jeg mente var at man kunne tatt dette bildet hvor som helst, for det sier ingenting om hvor i verden vi befinner oss.
Jeanette.
Hege Helen R.
Se på munnen, se på øynene, se den tause sorgen!
morten h.
takk for kommentarer.
vi kommer stadig tilbake til dette med kontekst. er det slik at et dokumentarfotografi bare fungerer hvis det, uten tekst, forteller ''hvem, hva, hvor, når og hvorfor''? og i så fall, til hvem? hvordan formidler man noe slikt som 13 millioner foreldreløse barn til en indianer i amazonas som aldri har sett et fotografi, ikke har hørt om aids og ikke vet hvor afrika er?
noen ser i dette bildet noe av det samme som jeg så i dette barnet. andre gjør det ikke, og ville kanskje ha oppfattet barnet på en helt annen måte enn jeg gjorde også. her blir det snakk om en slags opplyst subjektivitet.
dette med originalitet er for meg ikke noe mål i seg selv. det som holder meg våken om natten er forsøket på å bedre integriteten og i kvaliteten i det jeg forsøker å få til.
Espen A.
Hei.
Det er kanskje fordi jeg leste historien om Miariam på det andre bildet, men jeg syns du har fanget at det er noe alvorlig galt med henne. Barn skal da ikke ha sånn blikk?
Og nesten alle bilder av mennesker kunne da vært tatt på Grønland?
Mvh.
Espen.
Avsluttet .
Hallo Morten. Jeg er klar over at dine bilder skal stå sammen for å fortelle en virkelighet, og den er sterk. Dette bildet forteller meg derimot veldig lite. Kunne det vært tatt på Grønland i Oslo. Neppe det er nok desverre aldri tisvarende lys der. O g det lyset i de mørke øynene er i seg selv sterkt, men her synes jeg du har vært for utrert, nesten søkt i komposisjonen. Ellers har jeg sett mange sterke og gode bilder i serien din.
Mvh
Arve
morten h.
takk for kommentar.
tror nok ikke det er så voldsom forskjell på lyset på grønland og i zambia, særlig ikke for svart/hvitt.
interessant at noen synes dette er veldig streit, mens andre synes det er for utrert. selv syns jeg vel de kompositoriske virkemidlene er relativt moderate her. hun ser ut av bildet fordi hun ikke har noen verden som er hennes egen. det er en måte å understreke mangel på trygghet og tilhørighet på. blikket er hennes eget. jeg fulgte henne i mange timer, og så henne aldri smile.
Laila T.
Det er ikke vanskelig å se at denne jenta har opplevd mye vondt og lite godt her i verden. Dette bildet vil bli forstått av alle som har opplevd smerte og/eller ensomhet.
Et veldig beskrivende bilde og det er vel det som er meningen med dokumentariske bilder.
Takker for alle bildene, Morten Hvaal.
Man får perspektiv på livet i verden av bildene dine.
Vennlig hilsen Laila.
morten h.
takk for kommentar.
fint at et bilde gjør inntrykk på noen. det betyr at det er mulig å få til de små forandringene som skal til for at det skal bli færre, ikke flere, som miriam.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
mvh Hege
Men man sier jo også det at hvis en serie skal være bra, må hvert bilde kunne stå alene også.
Jeg syns dette er veldig streit. Men så er det jo ingen som har sagt det skal vært noe annet, heller.
Noe særlig originalt er det heller ikke, et vakkert barneansikt har vi sett på denne måten mange ganger før.
Men som det har blitt sagt i kommentarer til dine andre bilder her '' Dette kunne like gjerne vært tatt på Grønland''...
Jeanette:-)
JL: Hvis disse ansiktene og bildene finnes ''på Grønland'', et steinkast fra Akersgata, hvorfor ser vi dem aldri i avisene?
Bildet forteller lite eller ingenting om ungen, og ungens hverdag.
Teknisk er bildet bra.
Hvorfor du ikke ser disse i avisene? Tja..Fordi ingen har fått den ideen før, kanskje?
Det jeg mente var at man kunne tatt dette bildet hvor som helst, for det sier ingenting om hvor i verden vi befinner oss.
Jeanette.
vi kommer stadig tilbake til dette med kontekst. er det slik at et dokumentarfotografi bare fungerer hvis det, uten tekst, forteller ''hvem, hva, hvor, når og hvorfor''? og i så fall, til hvem? hvordan formidler man noe slikt som 13 millioner foreldreløse barn til en indianer i amazonas som aldri har sett et fotografi, ikke har hørt om aids og ikke vet hvor afrika er?
noen ser i dette bildet noe av det samme som jeg så i dette barnet. andre gjør det ikke, og ville kanskje ha oppfattet barnet på en helt annen måte enn jeg gjorde også. her blir det snakk om en slags opplyst subjektivitet.
dette med originalitet er for meg ikke noe mål i seg selv. det som holder meg våken om natten er forsøket på å bedre integriteten og i kvaliteten i det jeg forsøker å få til.
Det er kanskje fordi jeg leste historien om Miariam på det andre bildet, men jeg syns du har fanget at det er noe alvorlig galt med henne. Barn skal da ikke ha sånn blikk?
Og nesten alle bilder av mennesker kunne da vært tatt på Grønland?
Mvh.
Espen.
Mvh
Arve
tror nok ikke det er så voldsom forskjell på lyset på grønland og i zambia, særlig ikke for svart/hvitt.
interessant at noen synes dette er veldig streit, mens andre synes det er for utrert. selv syns jeg vel de kompositoriske virkemidlene er relativt moderate her. hun ser ut av bildet fordi hun ikke har noen verden som er hennes egen. det er en måte å understreke mangel på trygghet og tilhørighet på. blikket er hennes eget. jeg fulgte henne i mange timer, og så henne aldri smile.
Et veldig beskrivende bilde og det er vel det som er meningen med dokumentariske bilder.
Takker for alle bildene, Morten Hvaal.
Man får perspektiv på livet i verden av bildene dine.
Vennlig hilsen Laila.
fint at et bilde gjør inntrykk på noen. det betyr at det er mulig å få til de små forandringene som skal til for at det skal bli færre, ikke flere, som miriam.