Skrevet av Frank HesjedalBoken "White Nights" dokumenterer rockescenen i Oslo på 1980- og 1990-tallet. Vi stifter kjennskap med Wannskrækk, Turboneger, Backstreet Girls, Rich Kids on LSD, Gluecifer og mindre kjente band. De utenlandske gjestene i foredragsteltet kjenner ikke bandene, men kjenner seg likevel igjen i rockescenens typologier. Trist er det at foredragsteltet overhodet ikke er egnet for billedvisning. Det er uprofesjonelt. Heldigvis kunne man betrakte 12 av fotografiene til Morten Andersen på den lange murveggen ved inngangen til festivalområdet.
Stolt festivalfotograf
Morten Andersen var en stolt fotograf på Fotografiets dag 2008. Å bli utnevnt til festivalfotograf var kanskje uventet for Andersen. Likevel var han langt fra høy på pæra. Foran publikum strålte han med ikke alt for mange ord, men små historier om blant annet romperaketter og slåsskamper. Rock and Roll med andre ord.
De fleste fotografiene i "White Nights" er fra prosjekter Andersen har gjort av egen interesse og ikke på oppdrag. Det er band han har et forhold til og dette speiler seg i de intime bildene. Som neste foredragsholder påpeker i sitt populærvitenskapelige foredrag, så var Andersen en fotograf på innsiden.
Skal man ta med et sitat, et tips og en oppfordring fra Andersen må det være følgende:
- Gi faen i hva folk sier og gjør det man har lyst til.
Mytologiske posisjoner
Australske Magda Keany, sjarmør og kurator ved National Portrait Gallery i London, fulgte opp Andersens foredrag med et populærvitenskapelig foredrag. Hun tok utgangspunkt i fotografiene fra "White Nights" for å beskrive tre ulike mytologiske posisjoner innen fotografi og fankultur. Det høres akademisk ut, men er ikke verre enn en beskrivelse av tre teoretiske perspektiver eller tilnærmelsesmåter for å forstå rockefoto og fankultur: Utsideperspektivet, innsideperspektivet og bandet-ser-på-fansen-perspektivet (min oversettelse).
Jeg går ikke nærmere inn på begrepene her bortsett fra å stadfeste at Andersens prosjekt/bok "White Nights" kan best forstås med innsideperspektivet. Magda Keany kunne gjerne stoppet her, men dessverre fortsatte foredraget med eksempler fra det australske bandet Sharpies. Som sosiologisk fenomen var det ikke borti natten, men visuelt og fotografisk var ikke billedmaterialet mye å skryte av.
Når hun i tillegg avslører at det hun ser etter i et godt rockefotografi er evnen til å fange spontanitet og energi, blir valget av sistnevnte billedmateriale merkelig.
Det var kanskje ikke uten grunn enkelte forlot foredraget halvveis.
Stolt festivalfotograf
Morten Andersen var en stolt fotograf på Fotografiets dag 2008. Å bli utnevnt til festivalfotograf var kanskje uventet for Andersen. Likevel var han langt fra høy på pæra. Foran publikum strålte han med ikke alt for mange ord, men små historier om blant annet romperaketter og slåsskamper. Rock and Roll med andre ord.
De fleste fotografiene i "White Nights" er fra prosjekter Andersen har gjort av egen interesse og ikke på oppdrag. Det er band han har et forhold til og dette speiler seg i de intime bildene. Som neste foredragsholder påpeker i sitt populærvitenskapelige foredrag, så var Andersen en fotograf på innsiden.
Skal man ta med et sitat, et tips og en oppfordring fra Andersen må det være følgende:
- Gi faen i hva folk sier og gjør det man har lyst til.
Mytologiske posisjoner
Australske Magda Keany, sjarmør og kurator ved National Portrait Gallery i London, fulgte opp Andersens foredrag med et populærvitenskapelig foredrag. Hun tok utgangspunkt i fotografiene fra "White Nights" for å beskrive tre ulike mytologiske posisjoner innen fotografi og fankultur. Det høres akademisk ut, men er ikke verre enn en beskrivelse av tre teoretiske perspektiver eller tilnærmelsesmåter for å forstå rockefoto og fankultur: Utsideperspektivet, innsideperspektivet og bandet-ser-på-fansen-perspektivet (min oversettelse).
Jeg går ikke nærmere inn på begrepene her bortsett fra å stadfeste at Andersens prosjekt/bok "White Nights" kan best forstås med innsideperspektivet. Magda Keany kunne gjerne stoppet her, men dessverre fortsatte foredraget med eksempler fra det australske bandet Sharpies. Som sosiologisk fenomen var det ikke borti natten, men visuelt og fotografisk var ikke billedmaterialet mye å skryte av.
Når hun i tillegg avslører at det hun ser etter i et godt rockefotografi er evnen til å fange spontanitet og energi, blir valget av sistnevnte billedmateriale merkelig.
Det var kanskje ikke uten grunn enkelte forlot foredraget halvveis.
Morten Andersen
Frank Hesjedal
Magda Keany
Frank Hesjedal
Relaterte artikler: