Det er ikke det at Agnete Brun er overlegen, tvert imot. Det er bare det at Agnete Brun kan komme på hundre andre ting å gjøre framfor å måtte stå foran en samling mennesker for å snakke om arbeidet sitt. Og må hun, så foretrekker hun helst at det er på en folkehøyskole hvor publikum er truende til å begynne og kline på bakerste rad. Det letter sånn på stemningen.
Bare spør
Agnete Brun har gått fotojournalistutdanning, jobbet innenfor nyheter og sport, før hun tilslutt fant sin nisje som fotograf for Magasinet i Dagbladet. Gjennom denne jobben har hun fotografert det som kan krype og gå i Norges kjendisverden, og da gjerne opp til flere ganger. Hun har fått Åge Hareide til å skrive «heia» i pannen, satt et forstørrelsesglass over munnen til Jan Fredrik Karlsen og hun har fått med seg Erik Bye ned i en mørk kjeller for å sitte på en kasse. Hvordan i all verden får hun til alt dette?
«Man må ikke være redd for å spørre. Jeg spør alltid jeg.»
Den frustrerende sannhet som vi i salen etterhvert bare må innfinne oss med, er at Agnete Brun ikke har noen fasitsvar på hvordan hun får til ting. Det går mye på impuls og det handler om å se. At hennes jordnære og likefremme personlighet spiller en rolle, er det vel ingen tvil om. At hun i tillegg er noe av det hyggeligste man kan møte på gjør det hele til en herlig kombinasjon.
Streng regi
Videre forteller hun at hun har streng regi under selve fotograferingen, særlig de gangene hun er helt klar på hva hun er ute etter. Hun mener selv at hun jobber best under tidspress, og får hun beskjed om at hun har en hel time på seg, synes hun det høres fryktelig lenge ut. Det skal sies at det fort går en time om situasjonen tillater det, hun vil bare helst ikke vite om det på forhånd.
Hansen og Dysvik, Nille og kiosken på hjørnet er steder hvor hun alltid finner spennende rekvisitter, for er det noe Agnete Brun er rå på, så er det rekvisitter. Bak i den blomsterdekorerte bilen sin har Agnete Brun en såpeboblemaskin, diverse håndklær og sengetøy, godterimunner, smokker og ikke minst spruteflaska. Agnete Brun er veldig begeistret for spruteflaska.
Svart / Hvitt knappen
Underveis i foredraget spør Agnete Brun gjentatte ganger om vi er slitne, trenger en pause eller synes det er kjedelig. Hun kunne vel egentlig ikke tatt mer feil. Salen hos Interfoto er fylt opp til randen av begeistrete publikummere målløse av beundring, og pause er det siste de vil ha. Det er dog en og annen som drister seg til et spørsmål her og der, og svarene får de fleste av oss til åpne latterdørene på vidt gap.
- Hvordan lager du svart/hvitt bildene dine? De er så tonerike og fine.
- Nei, jeg trykker på den der svart/hvitt knappen i den greia.
«Greia» er Photoshop, og der kan hun kun to av verktøyene: Curves og svart/hvitt knappen.
- Hva slags lyssetting bruker du? Du har så spennende lys i bildene dine.
- Lys? Altså, jeg bruker bare den blitsdingsen etter fattern.
«Blitsdingsen» er en slags softboks som hennes far, den anerkjente fotografen Johan Brun, har oppfunnet. Denne settes utenpå en liten håndholdt blits, og vips har du som Agnete Brun selv beskriver det:
- Lys bang i fleisen og ganske overeksponert.
Ut på tur
Bildene fortsetter å strømme fram på storskjermen, det ene unikumet etter det andre.
Mesteparten av Agnete Brun sitt arbeid består av mennesker. Dette kan være i form av portrett, mote eller dokumentarfotografi. Det morsomste hun vet er å dytte fotoobjektet for dagen inn i bilen sin, for så kjøre rundt etter passende rekvisitter og location. Bildet av Ari Behn ble til på en slik tur, da de plutselig kjørte forbi bikkja som rett og slett var «trist som faen.» Hun har også stappet bilen full av klær, plukket med seg en journalist, og dratt Norge rundt for å kle opp vanlige mennesker på farten. Resultatet? En moteserie fylt med originalitet og humor.
God gammeldags teknikk
Siden Agnete Brun jobber i Dagbladet er manipulering i Photoshop strengt forbudt. Kan det ikke gjøres i et mørkerom, så skal det heller ikke gjøres i Photoshop. Så hvordan får hun da en modell til å sveve? Eller til å smelte sammen med bakgrunnen? Jo, ved hjelp av den gode gammeldagse teknikken bestående av blits og lang lukkertid. På denne måten får hun også ulike kjendiser til å tegne hjerter rundt seg selv med en lighter, eller ha stjerneskudd skytende ut av hodet. Lommelykt som lyskilde er også en favoritt, og hun presiserer at denne teknikken fungerer best når det er helt mørkt.
På overtid
Vi er nesten en time og femten minutter på overtid og publikum vil fremdeles ha mer. Til slutt bryter Egil Nilsson, adm. dir. i Interfoto inn, takker for besøket og sørger for at Agnete Brun får en velfortjent applaus fra de fremmøtte. Laptopen hennes, som er pyntet med festlige klistremerker, har i tillegg gått varm og kapitulert. Lyset blir slått på, og Agnete Brun omringes av nysgjerrige publikummere som vil gratulere, snakke litt eller spørre de spørsmålene de fremdeles ikke har fått svaret på. Jeg er veldig fristet til å stille meg rett foran slik at jeg kan få tatt et godt portrett til denne artikkelen. Men noe sier meg at det kan vente til en annen gang. Agnete Brun har vært lenge nok i spotlighten nå, så jeg knipser et par bilder av henne fra siden, før jeg legger vekk kameraet og begynner på hjemturen.
Bare spør
Agnete Brun har gått fotojournalistutdanning, jobbet innenfor nyheter og sport, før hun tilslutt fant sin nisje som fotograf for Magasinet i Dagbladet. Gjennom denne jobben har hun fotografert det som kan krype og gå i Norges kjendisverden, og da gjerne opp til flere ganger. Hun har fått Åge Hareide til å skrive «heia» i pannen, satt et forstørrelsesglass over munnen til Jan Fredrik Karlsen og hun har fått med seg Erik Bye ned i en mørk kjeller for å sitte på en kasse. Hvordan i all verden får hun til alt dette?
«Man må ikke være redd for å spørre. Jeg spør alltid jeg.»
Den frustrerende sannhet som vi i salen etterhvert bare må innfinne oss med, er at Agnete Brun ikke har noen fasitsvar på hvordan hun får til ting. Det går mye på impuls og det handler om å se. At hennes jordnære og likefremme personlighet spiller en rolle, er det vel ingen tvil om. At hun i tillegg er noe av det hyggeligste man kan møte på gjør det hele til en herlig kombinasjon.
Streng regi
Videre forteller hun at hun har streng regi under selve fotograferingen, særlig de gangene hun er helt klar på hva hun er ute etter. Hun mener selv at hun jobber best under tidspress, og får hun beskjed om at hun har en hel time på seg, synes hun det høres fryktelig lenge ut. Det skal sies at det fort går en time om situasjonen tillater det, hun vil bare helst ikke vite om det på forhånd.
Hansen og Dysvik, Nille og kiosken på hjørnet er steder hvor hun alltid finner spennende rekvisitter, for er det noe Agnete Brun er rå på, så er det rekvisitter. Bak i den blomsterdekorerte bilen sin har Agnete Brun en såpeboblemaskin, diverse håndklær og sengetøy, godterimunner, smokker og ikke minst spruteflaska. Agnete Brun er veldig begeistret for spruteflaska.
Svart / Hvitt knappen
Underveis i foredraget spør Agnete Brun gjentatte ganger om vi er slitne, trenger en pause eller synes det er kjedelig. Hun kunne vel egentlig ikke tatt mer feil. Salen hos Interfoto er fylt opp til randen av begeistrete publikummere målløse av beundring, og pause er det siste de vil ha. Det er dog en og annen som drister seg til et spørsmål her og der, og svarene får de fleste av oss til åpne latterdørene på vidt gap.
- Hvordan lager du svart/hvitt bildene dine? De er så tonerike og fine.
- Nei, jeg trykker på den der svart/hvitt knappen i den greia.
«Greia» er Photoshop, og der kan hun kun to av verktøyene: Curves og svart/hvitt knappen.
- Hva slags lyssetting bruker du? Du har så spennende lys i bildene dine.
- Lys? Altså, jeg bruker bare den blitsdingsen etter fattern.
«Blitsdingsen» er en slags softboks som hennes far, den anerkjente fotografen Johan Brun, har oppfunnet. Denne settes utenpå en liten håndholdt blits, og vips har du som Agnete Brun selv beskriver det:
- Lys bang i fleisen og ganske overeksponert.
Ut på tur
Bildene fortsetter å strømme fram på storskjermen, det ene unikumet etter det andre.
Mesteparten av Agnete Brun sitt arbeid består av mennesker. Dette kan være i form av portrett, mote eller dokumentarfotografi. Det morsomste hun vet er å dytte fotoobjektet for dagen inn i bilen sin, for så kjøre rundt etter passende rekvisitter og location. Bildet av Ari Behn ble til på en slik tur, da de plutselig kjørte forbi bikkja som rett og slett var «trist som faen.» Hun har også stappet bilen full av klær, plukket med seg en journalist, og dratt Norge rundt for å kle opp vanlige mennesker på farten. Resultatet? En moteserie fylt med originalitet og humor.
God gammeldags teknikk
Siden Agnete Brun jobber i Dagbladet er manipulering i Photoshop strengt forbudt. Kan det ikke gjøres i et mørkerom, så skal det heller ikke gjøres i Photoshop. Så hvordan får hun da en modell til å sveve? Eller til å smelte sammen med bakgrunnen? Jo, ved hjelp av den gode gammeldagse teknikken bestående av blits og lang lukkertid. På denne måten får hun også ulike kjendiser til å tegne hjerter rundt seg selv med en lighter, eller ha stjerneskudd skytende ut av hodet. Lommelykt som lyskilde er også en favoritt, og hun presiserer at denne teknikken fungerer best når det er helt mørkt.
På overtid
Vi er nesten en time og femten minutter på overtid og publikum vil fremdeles ha mer. Til slutt bryter Egil Nilsson, adm. dir. i Interfoto inn, takker for besøket og sørger for at Agnete Brun får en velfortjent applaus fra de fremmøtte. Laptopen hennes, som er pyntet med festlige klistremerker, har i tillegg gått varm og kapitulert. Lyset blir slått på, og Agnete Brun omringes av nysgjerrige publikummere som vil gratulere, snakke litt eller spørre de spørsmålene de fremdeles ikke har fått svaret på. Jeg er veldig fristet til å stille meg rett foran slik at jeg kan få tatt et godt portrett til denne artikkelen. Men noe sier meg at det kan vente til en annen gang. Agnete Brun har vært lenge nok i spotlighten nå, så jeg knipser et par bilder av henne fra siden, før jeg legger vekk kameraet og begynner på hjemturen.
Agnete Brun
Agnete Brun
Agnete Brun
Agnete Brun