De spesielt interesserte var de mange av, så det var ingen fare. Aperture Magazine kommer ut fire ganger i året og er publisert av ikke-profitt-organisasjonen Aperture Foundation. Forlagsdelen av organisasjonen har blant annet utgitt Jonas Bendiksens to bøker Satellites og The Places We Live.
Aperture Magazine ble første gang utgitt i 1952 og er fortrinnsvis opptatt av kunstfotografi, uten at dette oppleves påtrengende når man leser magasinet. Kunstfotografiet blir tydeligvis definert bredt. I foredraget sitt kunne nok en sjarmerendes foredragsholder fortelle at magasinet forøker å være internasjonalt og ikke amerikansk. Dette er nok fin musikk i ørene til mange. I alle fall sammenlignet med konserten, eller øretorturen, som ødela siste del av Fotografiets dag.
Melissa har vært redaktør i Aperture Magazine i 10 år. Hun beskriver magasinet som en utstilling uten vegger.
- Opprinnelig var poenget med Aperture at hvis du ikke hadde mulighet til å se fotografier i et galleri eller på et museum, så kunne du se det i Aperture Magazine. Vi forsøker å vise våre lesere noe de ikke har sett før.
Redaktørrollen
Interessant, i alle fall for undertegnede, var det at Melissa Harris gikk inn på sin rolle som redaktør. Først og fremst var hun veldig fornøyd med at ingen fortalte henne hva hun skulle gjøre. Likevel skrøt hun uhemmet av sitt dyktige team i Aperture og la ikke skjul på at hun var åpen for innspill og intern debatt i redaksjonen. Dette er selvsagt betryggende som leser og betrakter av magasinet. Grensene for publisering av fotografier trakk hun ved utnyttelse av de som ble fotografert.
Innimellom får hun også reaksjoner på nakenhet, men ikke kvinnelig. Hver gang en penis blir publisert lar ikke reaksjonene vente på seg.
Hun slo også fast følgende:
- Du blir alltid manipulert av en redaktør når du leser en artikkel. Vi i Aperture ønsker bare at du vet at vi gjør det.
Så nå vet du det, hvis du skulle kjøpe magasinet. Og forsøkte du å kjøpe magasinet på Fotografiets dag måtte du være raskt ute. De ble raskt utsolgt. Det var dumt, for mange.
All honnør til arrangørene for valget av Melissa Harris som foredragsholder.
Aperture Magazine ble første gang utgitt i 1952 og er fortrinnsvis opptatt av kunstfotografi, uten at dette oppleves påtrengende når man leser magasinet. Kunstfotografiet blir tydeligvis definert bredt. I foredraget sitt kunne nok en sjarmerendes foredragsholder fortelle at magasinet forøker å være internasjonalt og ikke amerikansk. Dette er nok fin musikk i ørene til mange. I alle fall sammenlignet med konserten, eller øretorturen, som ødela siste del av Fotografiets dag.
Melissa har vært redaktør i Aperture Magazine i 10 år. Hun beskriver magasinet som en utstilling uten vegger.
- Opprinnelig var poenget med Aperture at hvis du ikke hadde mulighet til å se fotografier i et galleri eller på et museum, så kunne du se det i Aperture Magazine. Vi forsøker å vise våre lesere noe de ikke har sett før.
Redaktørrollen
Interessant, i alle fall for undertegnede, var det at Melissa Harris gikk inn på sin rolle som redaktør. Først og fremst var hun veldig fornøyd med at ingen fortalte henne hva hun skulle gjøre. Likevel skrøt hun uhemmet av sitt dyktige team i Aperture og la ikke skjul på at hun var åpen for innspill og intern debatt i redaksjonen. Dette er selvsagt betryggende som leser og betrakter av magasinet. Grensene for publisering av fotografier trakk hun ved utnyttelse av de som ble fotografert.
Innimellom får hun også reaksjoner på nakenhet, men ikke kvinnelig. Hver gang en penis blir publisert lar ikke reaksjonene vente på seg.
Hun slo også fast følgende:
- Du blir alltid manipulert av en redaktør når du leser en artikkel. Vi i Aperture ønsker bare at du vet at vi gjør det.
Så nå vet du det, hvis du skulle kjøpe magasinet. Og forsøkte du å kjøpe magasinet på Fotografiets dag måtte du være raskt ute. De ble raskt utsolgt. Det var dumt, for mange.
All honnør til arrangørene for valget av Melissa Harris som foredragsholder.
Melissa Harris
Frank Hesjedal
Aperture Foundation i New York
Frank Hesjedal